Av Per Jonas Noreng – Bibelskolelærer

Vi var på outreach på Patong Beach, og gikk midt i hovedgaten med navnet Bangla street. Gaten er kjent for å være en av Thailand sine største party gater, og #1 i Phuket. Vi, teamet fra Tønsberg Bibelskole, var der for å vise Guds kjærlighet til menneskene vi møtte. Jeg husker jeg gikk oppover gaten, og blikket ble dratt i alle retninger. Atmosfæren, alle menneskene, festingen, den høye musikken og selvfølgelig vissheten om elendigheten, prostitusjonen og jentene (og guttene) som er offer for menneskehandel ble fokuset mitt. Jeg ble så sinna der jeg gikk, og sinnet var legitimt og kan nok fortsatt forsvares. Så når jeg møtte på de som jobber som «innkastere» til barene, så overså jeg dem, ga de et stygt blikk eller et tydelig nei. De fikk virkelig erfare min avsky mot alt det som skjedde der. 

En av de som var på Phuket-teamet, og som tok med oss ut den kvelden, fikk med seg måten jeg responderte til ei av jentene på og irettesatte meg. Hun sa noe i denne gaten: «Du trenger ikke svare sånn til dem – vi er jo her for å elske dem». 

Det traff meg skikkelig, og det gikk opp for meg at jeg ikke hadde vist kjærlighet, men forakt og jeg fikk ordentlig dårlig samvittighet. 

Noen dager senere var vi tilbake på samme stedet, og målet var nok en gang å møte mennesker med Guds kjærlighet. Denne kvelden ble annerledes. Fokuset mitt var ikke lengre på elendigheten og det mørke, men det var på å bære med meg Guds nærvær og være et lys i mørke. Når jeg møtte innkasterne til barene, så smilte jeg til dem, snakket med dem, ba for dem og viste de kjærlighet. De vi i teamet ba for ble helbredet fra ulike ting, og flere hentet andre de jobbet med for at vi kunne be for de også. Etterhvert så tok mennesker ned skiltene når vi kom, men smilte heller tilbake og ble veldig oppmuntret. Det ble en fantastisk kveld, og en jeg sent eller aldri vil glemme. 

Når jeg har reflektert på denne opplevelsen i etterkant, så er et av bibelversene som har stått ut for meg vært Kolosserne 3:1-2 i «the message» oversettelsen. Der står det: 

«So if you’re serious about living this new resurrection life with Christ, act like it. Pursue the things over which Christ presides. Don’t shuffle along, eyes to the ground, absorbed with the things right in front of you. Look up, and be alert to what is

going on around Christ – that is where the action is. See things from His perspective.»

På en teamtur som denne, og i hverdagen vår ellers, så er det så lett å bli opptatt av hva som skjer rundt oss. Vi kan ble oppslukt i bekymringer i eget liv, eller kjenne på irritasjon eller frykt i møte med mennesker eller omstendighetene og omgivelsene rundt oss. Det kan bli altoppslukende, og for mange av oss så gjør det at vi møter mennesker og omstendigheter på en måte som ikke reflekterer dem vi egentlig er eller ønsker å være. Men, når vi derimot greier å være bevisst på hva Gud gjør, holde blikket festet på han, så gjør det at vi møter omgivelser og mennesker på en annen måte en vi ellers ville gjort. Det å leve i og tett til Guds nærvær og i relasjon med DHÅ der vi går, det forandrer ikke nødvendigvis omstendighetene, men det forandrer måten vi ser og møter omstendighetene på. Det gir oss et helt nytt perspektiv.  Du er invitert – ikke hold fokus på det som er rett foran deg. Men som for Peter, se på Jesus og det gjør det umulige, veldig mulig.